Tysnes er en vakker øykommune i Hordaland. Kommunen har i dag ca 2.800 innbyggere og er et yndet feriested for mange båtfolk. Tysnes kommune består av en samling øyer som alle ligger ytterst i Hardangerfjorden. Av øyene er det Tysneøya som er den største og det er her man finner kommunesenteret. Andre store bebodde øyer i kommunen er Rekstern og Skorpo. I tillegg er det fast bosetting på øya Godøyene. Andre mindre øyer båtfolk vil kjenne godt er Seløya, Ånuglo og Vernøya. Kommunen grenser til nabokommunene Os og Fusa i nord og mot Kvinnherad i øst. Ser man mot sydvest finner man kommunene Stord og Fitjar, mens mot vest er nærmeste nabo Austevoll. Av alle kommuner i Sunnhordland er Tysnes den nordligste kommunen og dermed har det gjennom årene vært mer naturlig for kommunen å inngå samarbeid med kommuner rundt Bjørnefjorden, som Fusa og Leksund.
Innbyggerne i Tysnes er i stor grad samlet på ulike tettsteder i kommunen. Våge, som er det største tettstedet, er hjem til like over 500 av kommunens innbyggere. Selv om det er Våge som er tettest befolket, er det ikke her man finner kommunehuset. Det må man lengre sør for å finne, på tettstedet Uggdal, som også er kommunens nest største tettsted. Et annet stort tettsted er Lundegren, med nesten 300 innbyggere. Selv om øya har fastlandsforbindelse, går det fortsatt daglig ferje fra Våge til Halhjem i Os kommune. Dette er også hvor mange av Tysnes innbyggere har sitt daglige virke.
Tysnes ble egen kommune tilbake i 1838. Kommunen har hatt samme landareal i alle år, med unntak av et lite område med fastland, som i 1907 ble overført til nabokommunen Kvinnherad. Området hadde den gang bare 67 innbyggere og det lille området har en beliggenhet som gjør det langt mer naturlig at det tilhører Kvinnherad. I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Olavsgildet var et broderskap som samlet det meste av innbyggere fra Sunnhordland og Hardanger. Mange år etter Olavsgildet ble det under arkeologiske utgravninger på Onarheim, funnet et segl med to kryssede økser og en krone over. Dette ble noen år senere tatt i bruk som det offisielle våpenet til Hordaland fylkeskommune. Tysnes kommune selv har ikke et godkjent kommunevåpen, men har siden midten av 1970-tallet benyttet et emblem med to kryssede økser og en sparre som kommunens våpen.
Tysnes sitt eget tusenårssted er naturlig nok Olavsgildet på Onarheim. Tusenårssted er et sted som en kommune eller en fylkeskommune har utpekt for å markere overgangen til 2000-tallet. I Norge ble det bestemt at fylkene og kommunene selv skulle få velge seg ut et eget tusenårssted. Tynset valgte altså Onarheim. I anledning markeringen ble Asplan Viak gitt jobben med å utforme en modell og plan for utforming av området. Grunnet vanskelig kommuneøkonomi, har prosjektet så langt ikke blitt gjennomført. Selv om planene for området så langt ikke har latt seg gjennomføre, har ikke kommunen skrinlagt planene. I anledning 2000-års markeringen ble det i stede plantet et tusenårstre ved kommunens barne- og ungdomsskole på Årbekka.
Lokalhistorikeren Magnus Olsen har via sitt mangeårige arbeid bevist at Tysnes og øyene rundt har en rekke gamle stedsnavn som går tilbake til tiden før Norge ble et kristent land. Like under Dallandsfjellet finner man gårdene Ve og Lunde. Ve er gammelnorsk for “Helligstedet” og Lunde betydde “offer”. Lengre sør i kommunen har Olsen også funnet gårder som bar navn som Vevatnet, “Det hellige vann” og Hovland, “Gudehovsgården”. Grunnen til de religiøse navnene er trolig å finne i at et sjeldent solfenomen, noe som gjør at solen skinner på et av Tysnes laveste punkter, selv om resten av høylandet ligger i mørke. Dermed er det naturlig å tro at man så på Tynset som et hellig sted i middelalderen.